Love
Love he said, makes me forget.
Kiss my face, my lips, my cock, my balls, my brains, make me forget.
Kiss my face, my lips, my cock, my balls, my brains, make me forget.
Forankring
Noe er så uendelig mye mer enn ingenting
Hold fast ved det
Resten er tid og vei
Det er mange mennesker i mengden
Du og jeg er også der, Kjære.
Voilà
Jeg spisser ørene etter stemmen,
værer etter lukten
og slikker meg om munnen etter smaken
av deg
værer etter lukten
og slikker meg om munnen etter smaken
av deg
Etter Natten
Gjennom øyne badet i morgensol
ser jeg deg, Venninne
Solen klarner vinduer
dugget av nattens elskov
som ennå henger varm i luften
Som en vårlig spire er vår elskov
fylt til bristepunktet av liv
i forventning
Dagen fyller rommet
Jeg kysser deg God Morgen
ser jeg deg, Venninne
Solen klarner vinduer
dugget av nattens elskov
som ennå henger varm i luften
Som en vårlig spire er vår elskov
fylt til bristepunktet av liv
i forventning
Dagen fyller rommet
Jeg kysser deg God Morgen
Til Deg
Når Englene stemmer opp hjertet Ditt
og du kjenner hvordan de fryder seg
over din skjelvende maktesløshet
Når selve urkraften tar Deg som sitt instrument
og spiller preludium på dine strenger
eller synger solo gjennom Deg
Når Du selv ikke er dirigent
men innsatt som førstefiolinist
i en urframføring på evighetens terskel
Da ringer klokkene for Deg.
og du kjenner hvordan de fryder seg
over din skjelvende maktesløshet
Når selve urkraften tar Deg som sitt instrument
og spiller preludium på dine strenger
eller synger solo gjennom Deg
Når Du selv ikke er dirigent
men innsatt som førstefiolinist
i en urframføring på evighetens terskel
Da ringer klokkene for Deg.
Land - Hoo!
Jeg så nesten ingen stjerner.
Øyner jeg stjernene klarere nå?
Jeg stirret tomt inn i ilden.
Er jeg i stand til å kjenne varmen nå?
Jeg smilte sjelden av glede.
Kan jeg se livet rett i øynene og skinne nå?
Jeg følte meg gammel alt for tidlig.
Er jeg nesten født på ny nå?
Er jeg rett og slett helt ute av Egypt nå?
Jeg tror det – jeg tror nesten det.
Budskap
Bryt sammen og smil, sier jeg til dere.
Bryt sammen og smil, sier jeg til meg selv.
Bryt sammen og smil, sier jeg.
Først og fremst Til Deg.
Bryt sammen og smil, sier jeg til meg selv.
Bryt sammen og smil, sier jeg.
Først og fremst Til Deg.
Aldri Til Deg
"Og det ble gitt oss øyeblikk av nåde...".
Slik kunne jeg godt ha begynt et dikt.
Det er nemlig en storslått begynnelse - Storslått er den.
Det er vel også derfor jeg spikret det inn i mitt sinn for flere år siden.
Og det sitter ennå - hele diktet.
Denne begynnelsen er altså benyttet før (bortsett fra en verbal forskjell i ord nr. 3 da).
Dermed må jeg finne på noe annet.
Det dreier seg om et svært vakkert dikt, men dundrende melankolsk - vakre dikt er jo ofte det.
En annen blogger har sitert det før:
Aldri
Litt senere:
Ved nærmere gjennomlesning av den blogger'ns sitat oppdaget jeg at han har prestert å utelate siste ordet i diktet (!). Det er ikke en dødssynd akkurat, men likvel såpass utilgivelig at jeg herved ser meg nødt til å sitere det selv:
ALDRI
Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forså det
at du og den du elsker, er blitt ett.
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
Er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som aldri siden skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.
Så, nå er i hvert fall det fullstendig...
Slik kunne jeg godt ha begynt et dikt.
Det er nemlig en storslått begynnelse - Storslått er den.
Det er vel også derfor jeg spikret det inn i mitt sinn for flere år siden.
Og det sitter ennå - hele diktet.
Denne begynnelsen er altså benyttet før (bortsett fra en verbal forskjell i ord nr. 3 da).
Dermed må jeg finne på noe annet.
Det dreier seg om et svært vakkert dikt, men dundrende melankolsk - vakre dikt er jo ofte det.
En annen blogger har sitert det før:
Aldri
Litt senere:
Ved nærmere gjennomlesning av den blogger'ns sitat oppdaget jeg at han har prestert å utelate siste ordet i diktet (!). Det er ikke en dødssynd akkurat, men likvel såpass utilgivelig at jeg herved ser meg nødt til å sitere det selv:
ALDRI
Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forså det
at du og den du elsker, er blitt ett.
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
Er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som aldri siden skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.
Så, nå er i hvert fall det fullstendig...
Det er der
det er der
- der hvor vi ikke knokler og slåss med muskler eller intellekt
- der hvor vi lar strategien på båten
- der hvor vi gir oss hen til det som måtte komme
- der hvor vi tør være nakne under kosmos
- det er der
….vi er vakrest
- der hvor vi ikke knokler og slåss med muskler eller intellekt
- der hvor vi lar strategien på båten
- der hvor vi gir oss hen til det som måtte komme
- der hvor vi tør være nakne under kosmos
- det er der
….vi er vakrest